I brevet til Korintarane skriv apostelen Paulus at menn og kvinner skal ha ulik praksis når det gjeld å ha noko på hovudet når dei ber eller profeterer i den kristne forsamlinga. Mennene har ikkje lov å ha noko på hovudet medan kvinnene skal ha noko på hovudet når dei ber eller profeterer. Vi skal no sjå på grunngjevinga for denne apostoliske skikken.
Continue reading "Å ha noko på hovudet og den usynlege verda" »
Eg opplever at Herren bruker nokre forteljingar frå GT til å tala til meg om noko som er svært relevant for kristenfolket i landet vårt.
I Bibelen fortel profetane om Guds frelseplan og korleis han kallar folk til å tena hans frelseplan i deira levetid. Israelsfolket hadde både gode og dårlege kongar, både gode og dårlege leiarar. Dei dårlege leiarane førte folket bort frå Herren og inn i avgudsdyrking. Dei gode leiarane gjorde det som var rett i Herrens auge, dei var heilhjarta så langt dei forstod, men likevel var dei fleste ikkje radikale nok. Dei la ikkje ned dei kananeiske offerhaugane der heidningane dyrka avgudane sine (1 Kong 15,14; 22,44; 2 Kong 12,3; 14,4; 15,4,29) slik Herren gjennom Moses sa dei skulle gjera. I staden ofra dei til Herren på desse offerhaugane. Dette vart ei snare for dei, for det førte til at heidenske skikkar og tankegods fekk innpass hos Guds folk. Profetane kjempa mot denne religionsblandinga.
Salomo starta si kongegjerning med å ofra til Herren på den store offerhaugen i Gibeon og Herren synte seg for han i ein draum og talte til han på den plassen (1 Kong 3,4-15). På sine eldre dagar var han ikkje heilhjarta for Herren, men bygde offerhaugar for heidenske gudar (1 Kong 11,1-8). Det er ei skremmande utvikling, som profetane såg ville koma og åtvara imot. Han greidde ikkje “kristna” offerhaugane, men offerhaugane førte han bort frå den rette trua.
Mange av leiarane og Israelsfolket frykta nok Herren, men gjorde nokre av sine eigne til prestar på offerhaugane. Dei gjorde det andre folkeslag gjorde (2 Kong 17,32). Dei halta til begge sider (1 Kongg 18,21). Herren sende profetane sine til dei for å kalla dei til oppgjer med det menneskelege og heidenske.
Herren kallar alltid folket sitt til å vera heilhjarta for han. Han kallar alltid folket sitt til å helga seg, innvia seg og skilja seg frå det mennerskelege og det ureine.
Også i våre dagar bruker Guds folk desse verdslege offerhaugane når dei dyrkar Gud. Kristne menneske blir påverka av moderne tankegang og tilpassar seg kulturen og samfunnet. Vi trur nok på Gud, men lever som om Gud ikkje finnest, som Magnus Malm seier.
Bibelen seier at alle menneske er skapte i Guds bilete, som mann og kvinne. Det skulle vera vår identitet, og ikkje kva slags seksuelle lyster vi til ei kvar tid kjenner på. I naturen er det berre to biologiske kjønn, mann og kvinne, men dei biologiske fakta blir ofra på dei moderne offerhaugane når vi bruker ord som skeive, trans, homofile og så vidare som identitet og forklaring på kva eit menneske er. Som kristne bør vi slutta å bruka slike ord om våre medmenneske, for dei er menneske skapte i Guds bilete, same kva slags tankar dei gjer om seg sjølv.
Statskyrkja har forlate den bibelske forståinga av ekteskapet som ei pakt mellom ein mann og ei kvinne ved å gje rom for såkalla samkjønna “ekteskap” og andre samlivsformer. Samfunnet legg press på alle kyrkjesamfunn om å bli politisk korrekte og vera mot “diskriminering”, men vil diskriminera dei som held seg til det bibelske synet på ekteskap og seksualmoral.
Biskopar, prestar og kristne leiarar tilpassar seg humanistisk tankegang når dei seier at helvete og fortapinga ikkje finst. På offerhaugane er ingen utanfor eller innanfor, for trua er at alle blir frelst til slutt, uansett korleis dei lever.
Når snillismen får rom, sluttar vi å gjera folk til læresveinar som seier nei til seg sjølv og sine syndige lyster. Når vi kristne prøver å erstatta bibelsk rettleing om radikal omvendig med psykologi og sjølvhjelpkurs, då ofrar vi på heidenske offerhaugane. Følgjene er katastrofale.
Jesus har sagt kva gudsdyrking og tilbeding Gud vil ha. Jerusalem eller Garisim er ikkje viktig. Gud vil ha tilbedarar som tilbed han i ånd og sanning. Gud vil at huset hans skal vera eit bønnehus for alle folk, men vi gjer det ofte til ei kommersiell røvarhole, eit religiøst sermonihus for sjølvdigging eller eit sjukehus kor alle får feil diagnose og feil medisin.
Offerhaugane er eit uttrykk for at vi vil gjera ting på vår måte. Vi vil inkludera det menneskelege, det tradisjonelle, det akseptable. Det som til kvar tid er politisk og kulturelt korrekt.
Avgudsdyrkinga gøymer seg i missunning, psykologisering, havesjuke, materialisme og rasjonalisme. Mange kallar Jesus for Herre, men stengjer han ute frå mesteparten av livet. Mange seier dei trur, men lever som om Gud ikkje finnest. Mange har magen og kroppen til gud. Mange er blinda av ein rasjonalistisk tankegang og har naturlege og menneskelege forklaringar på alt. Dei ser ikkje Guds finger i kvardagen.
Desse offerhaugane og mange andre må leggjast ned! Dette er den åndelege kampen vi står i. Gud kallar oss til radikal omvending og heilhjarta etterfølging. Gud vil ha radikale oppgjer med alt det ureine og verdslege!
Salme 119,156 Herre, di miskunn er stor, gjev meg liv etter dine lover!
David lært Gud å kjenna som nådig, kjærleg og miskunnsam. Dette gjev han frimod til å koma fram for Gud og be store bønner. Guds mangfaldige hjartelag er stort og det tek David utgangspunkt i når han ber. Det kan også vi gjera.
Når vi kjem fram for Gud har vi ingenting i oss sjølv å rosa oss av. Vi har ikkje rett eller krav på noko frå Den Heilage og Allmektige Gud, for vi har alle synda og manglar hans herlegdom. Likevel kan vi koma med frimod og bera fram bønnene våre. Det er Guds store miskunn eller hans trufaste kjærleik som gjer at vi kan stiga fram for han med våre små og store bønner, med bønnerop og stille sukk. Gud elskar oss med ein evig kjærleik, elles hadde det vore ute med oss, og difor kan vi koma til han uansett korleis vi har det.
Legg merke til at David tek utgangspunkt i Guds varme hjartelag og ber om å få liv etter Guds lover. Når vi har desse to enkle tinga på plass, kan vi rekna med at Gud høyrer og svarer. Å be om liv etter Guds lover er det same som å be om liv etter Guds vilje. Guds lover i dette verset handlar om Guds dommar, om hans avgjersler, om det han har bestemt. Det er alltid trygt å be om noko etter Guds lovnader og lover. Då ber vi etter hans vilje og kan ha vissa om at han høyrer oss.
Vi treng med andre ord å vera trygge på Guds varme og mangfaldige hjartelag, på hans nåde, miskunn og trufaste kjærleik når vi ber. Då kan vi be med barnleg tillit til vår himmelske Far. Vi treng også å vera trygge på Guds lover, på hans kjærlege vilje og gode lovnader. Då kan vi be med tru og forventing. Guds kjærlege hjartelag og hans gode lover er det beste utgangspunktet for eit rikt bønneliv. Når Gud miskunnar seg over oss, fornyar og forfriskar han oss etter sitt ord.
Eg er svært glad og takksam for den nye boka mi, «Vi er kalla til å æra kvarandre» utgjeven på Ventura Forlag. Først og fremst takkar eg Gud som har gjeve meg openberring i Ordet og evne til å skriva og deretter takkar eg gode venner for mange nyttige innspel. I dag har eg lese gjennom boka på ny og er fylt av takk til Gud.
Eg trur dette er den viktigaste boka eg har skrive og den mest personlege. No ber eg om at boka må bli til hjelp og velsigning for mange menneske. Fire kristne kjendisar har anbefalt boka. Det dei har skrive overveldar meg. Her er nokre utdrag:
«Jeg våger den påstanden at du nå holder årets viktigste bok for kirke-Norge i dine hender. Årene som kommer vil vise om det også blir tiårets viktigste bok for norsk menighetsliv! Jeg velger å kle disse tankene i ord fordi det er min overbevisning at denne boka er nettopp så viktig!
Helt siden 2010 har jeg sagt at tegn og under og mirakler er vel og bra, men det er ingenting som er så naturlig-overnaturlig og som forløser Guds rike på en slik måte som et menneskelig fellesskap som har tappet inn i Guds fullkomne kjærlighet og lever ut denne kjærligheten i fellesskap med hverandre!
Erling Thu har med profetisk klarsyn og dyp innsikt i Guds Ord tegnet ut for oss hva hederskultur er, og både i sin innledning og avslutning merker vi at det er en mann med åpenbarings ånd som skriver. Gud har betrodd Erling sine hemmeligheter og gitt ham å male dem ut for oss i denne boka. For oss i Tønsberg Frikirke, hvor visjonen er å være «en menighet overøst av kjærlighet til Gud og mennesker» kommer denne boka til å bli et standardverk både i bibelskole og kirke.»
Morten Edvardsen, pastor og rektor i Tønsberg Frikirke og Bibelskole
«Ærekultur innebærer et klimaskifte i måten å se på og omtale hverandre. Hvor Erling også gir inn dette viktige at kun den som evner å ære og anerkjenne seg selv kan ære og anerkjenne andre.
Det er når vi ærer og anerkjenner Gud at vi er i stand til å ære hverandre. Som parolen lød fra ørkenfedrene: Vårt kall er å ære Gud og ære mennesket!
Og så gjør han det praktisk ved å dra det hele ned på jorda i konkrete råd på hvordan leve det ut.
Vår kirke har hørt lite av denne undervisningen. Er det derfor vi så lett ender opp i misforståelser og konflikter?
Les boka og gjør den gjerne til tema for samtaler i bibelgrupper og huskirker.»
Martin Cave, pastor i IMI Kirken, Stavanger
«Gud tek støv, det vanlegaste av alt, og gjer det til diamantar! I ein kristen æreskultur er vi alle hans medarbeidarar i denne prosessen…».
«Kristne menneske lærer å verdsetja kvarandre og tala vel om kvarandre på tvers av kyrkjeamfunna. Det gjev håp og tru for ei ny ærefull framtid for landet. Det gjev også meg som lesar håp. La oss ta Erlings og Bibelens oppfordring om å ære kvarandre, på alvor, og byrje i det små og nære i kvardagen vår.»
Linda Askeland – informasjonsleiar i Åpne Dører
I vår tid trenger vi et folk som løfter opp Gud framfor alle andre ting, og som samtidig bøyer seg ned og tjener andre med ubetinget kjærlighet. For alle de som ønsker å være en del av den bevegelsen, er denne boka en gave.
Terje Dahle, leder av Kristent Nettverk
Ver med å gjera boka kjend. Kjøp boka, les henne og lev ut bodskapen. Spør etter boka hos næraste bokhandel eller kjøp direkte frå Ventura Forlag Om du gjev boka til andre vil dei helt sikkert setja stor pris på gåva di. Del dette innlegget med vennene dine! Tusen takk for hjelpa!
Dei siste dagane har eg vore saman med nokre fantastiske og trufaste brør på Gullbotn. Eg takka Gud for kvar og ein av desse gudfryktige vennene mine. Me har tent Herren saman i mange år. Heilt frå tidleg på åttitalet har eg kjend og arbeid saman med nokre av dei som var samla på Gullbotn desse dagane. Det er i seg sjølv ei stor velsigning å kunna arbeida saman med trufaste brør i så mange år. Det er Guds nåde og hans trufaste paktkjærleik som held oss saman. Eg elskar samfunnet av dei heilage.
Ein av kveldane var me saman med elevane ved Bergen Bibelskule. Det var fint å bli litt kjend med dei. Eg ser fram til å undervisa dei i Guds ord ei veke i september. Denne kvelden fekk me vera med å be for elevane og tala Guds ord til oppmuntring til dei personleg. Det er alltid stort å sjå at orda frå Gud skapa tru og glede i folk.
Me har brukt mykje tid i bønn. Det er utruleg godt å søkja Gud i lag med brør som elskar Herren. Me har oppdatert kvarandre på vandringa vår med Herren og om tenesta me står i. Så har me sjølvsagt evaluert og drøfta stoda i arbeidet i landet vårt. Det er eit stor oppdrag me har fått del i. Saman med alle dei heilage i landet vårt skal me sjå Guds rike gå fram.
Eg er opplærd med at lære og liv må samsvara med kvarandre. Eg har vorte innprenta frå eg var ein liten gutt at eg må gjera det eg seier og stå for det eg meiner. Idealet har vore å vera eit heilt menneske. Å seia at nokon var heilstøypt, var noko av det beste ein kunne seia om dei. Ein heilstøypt person står det framleis respekt av, vågar eg å seia.
Continue reading "Liv og lære" »
Dette uttrykket finn me i Apgj 15,41. Det er ei oppsummering av apostelen Paulus si andre misjonsreise, då han vart sendt ut i lag med profeten Silas. I The Passion Translation heiter det at på kvar plass dei gjekk til, så forlet dei forsamlinga sterkare og meir oppmuntra enn ho var før dei kom. Eg trur at dette er eit normalt resultat når apostlar og profetar reiser saman til dei nystarta kristne forsamlingane. Apostlar og profetar er åndelege bygningsmenn. Dei styrkjer og byggjer opp både personar og forsamlingar. Då dei reiste frå ei forsamling la dei att noko verdifullt etter seg. Forsamlingane var sterkare og ved betre mot då dei reiste enn då dei kom.
Paulus er jo veldig klar på at dette er målet med alle kristne samlingar: oppbygging, "lat alt tena til oppbygging!" (1 Kor 14,26). Alle nådegåver er meint å tena til det gode (1 Kor 12,7). Det som taler profetisk, taler til oppbygging, formaning og trøyst (1 Kor 14,3). Den som taler profetisk byggjer opp og styrkjer det kristne fellesskapet. Tungetale i eit offentleg møte må tydast så forsamlinga kan bli oppbygd (1 Kor 14,5). Personleg oppbygging er ikkje nok. Alt me gjer, når me er samla, må vera til nytte og oppmuntring for dei andre.
Oppbygging og oppmuntring heng saman. Å styrkja forsamlingar er å byggja opp og oppmuntra folka som er samla. Å styrkja folk er å setja mot i dei til å gjera Guds vilje og gå på Guds veg. Det var det apostlane og profetane gjorde då dei reiste saman. Me treng desse folka i dag også. Me treng at dei reiser i lag og besøkjer forsamlingane for å styrkja dei og setja mot i dei. Når dei gjer det frigjer dei eit dynamisk liv som fører til vokster og framgang for Guds rike.
Tenk som Jesus. Han såg på seg sjølv som sendt av Far. Dette innebar at han og måtte senda ut folk, som tok del i oppdraget og som i neste omgang ville senda ut nye arbeidarar - som ville frigjera nye arbeidarar…
Continue reading "Tenk som Jesus: Eg er sendt!" »
Vi er på mange måtar midt inne i eit paradigmeskifte. Det inneber endra tenkjemåte og grunnsyn slik at utfordringar og vanskar vert løyste på nye måtar. Vi vender tilbake til det grunnleggjande i kristenlivet. Vi går tilbake til røtene våre og vi finn ny meining i det Gud viste oss då vi starta Kristent Fellesskap.
Alt veksande liv er i endring. Alle levande organismar er i endring og må leva i fornying, elles døyr dei. Alle kristne treng å leva i stadig forfrisking i trua og fornying i kristenlivet.
Continue reading "Faktorar til endring" »
Vi har tidlegare hatt nokre innlegg om leiarskap på desse sidene. Vi kjem nok til å ha endå fleire innlegg om dette viktige emnet. Om du les vidare kan du sjå koss eg trur Jesus leiar forsamlinga si.
Continue reading "Koss Jesus leiar forsamlinga" »
Leiarskap er eit aktuelt emne for dei fleste som er opptekne av Guds kyrkje. Leiarskap vert omtalt på mange måtar, både positivt og negativt. Det vert brukt mange ord med gresk opphav for å forklara ulike leiarskapsmodellar. Det kan vera nyttig å vita kva som ligg i desse uttrykka som vi finn brukt i mange fora som diskuterer leiarskap.
Continue reading "Sekulære leiarskapsmodellar" »
Leiarskap er eit mykje omdiskutert emne i desse dagane. Det rår mange ulike meiningar om koss leiarskap er meint å vera, eller om vi treng leiarskap i det heile. Om du les vidare vil du få del i nokre av mine tankar om dette emnet.
Continue reading "Leiarskap" »
I forteljinga om Hanna er det ei hending som seier meg noko om profetiske folk sitt forhold til autoritet og til Guds ord. Det verkar som om den profetiske salvinga som var over Hanna hjelpte henne å forstå kva som var menneskeleg vurdering og kva som var Guds røyst.
Continue reading "Menneskelege vurderingar og Guds røyst" »
Gud tek oss vanlegvis gjennom desse fem fasane når han fører oss fram til modnad for å gjera oss fruktbare i våre teneste for han:
Continue reading "Leiarar i utvikling og vokster" »
Det Nye Testamente gir oss mye undervisning om kvinners og menns roller i familien og den kristne menighet. Vi vil i denne artikkelen prøve å oppsummere noe av denne undervisninga og se hvilke konsekvenser den bør få for oss i vår tid.
Continue reading "Kvinners og menns roller i det kristne fellesskapet" »
Frigjer folk til teneste
Dette er eit samandrag av ei undervisning eg nyleg gav til gruppeleiarane i Kristent Fellesskap i Bergen
Jesus er livgjevande
Smittar liv og gjer folk heile
Gjev folk ein ny start – eit nytt liv
Skaper eit dynamisk fellesskap
Frigjer liv – evner – potensiale
Det kristne fellesskapet er meint å vera frigjerande og utviklande
Hjelp folk til å koma ut or skuggen – tilbakehaldande venting
Få folk fram i lyset
Hjelp folk i funksjon
Dette er ein ny dag hjelp folk til å leggja fortida bak!
Gud brukar vanlege arbeidsfolk
Riv ned stengsler
Legg til sides menneskelege og religiøse målestokkar
Det kristne fellesskapet er meint å vera dynamisk veksande for å sprengja alle grenser
Gud er uransakeleg - kan gjera så mykje meir enn alt
Det kristne fellesskapet er eit levande system – ein organisme som er sett til å forandra verda
Alt som er skapt av Gud heng saman, passar saman, er knyta saman
Alt vi gjer har ein verknad på heilskapen
Guds kyrkje vil berre trivast og bløma i sunne forhold til samfunnet
Den åndelege helsa til kyrkja må mælast i koss vi tek vare på varme og nære forhold til menneske i ein verden som er broten sund og bortkomen
Det kristne fellesskapet må frigjerast til å gjera det som er naturleg: å reprodusera seg sjølv!
Alle levande skapningar har evne til å skapa liv -reprodusera seg sjølv
Guds rike veks – indre drivkraft fører til spontan vokster – mangfaldiggjering
Eit fellesskap som er fullt av liv føder fram nye fellesskap heile tida
Levande kristne føder fram mange nye levande kristne
Levande celler mangfaldiggjer seg sjølv
Det naturlege livs-instinktet: å visa omsorg, gje næring og læra opp
Kvar generasjon er knyta til generasjonen før og etter. Når vi er på høgda, tek vi til med prosessen med å erstatta oss sjølv
I sunne forhold i livssyklusen er det alltid ei usjølvisk gjeving av seg sjølv
Dess meir ein fokuserer på å overleva, dess mindre bryr ein seg om å gje liv til andre
Framtida vår ligg ikkje i å bevara det vi har, men i å investera det i andre
Vi er kalla til å vera fødselshjelpar for ei ny tid
Oppdraget vårt og framtida vår – kjem av opphavet vår
Vi er kalla til å vera eit vokstermiljø for folk og nye fellesskap
Det handlar om å fremja Guds liv mellom folk
Å tena og yta er nøkkelen til livsknytingar
Berre når vi legg livet ned for kvarandre har vi ei fruktbar teneste
Anden bur ikkje i strukturar, program eller metodar, men i folk som tener
Eit fellesskap med Guds tenarhjarte kjenner ingen grenser for offer
Jesus modellen
Vera fri frå religiøse former
Føra med seg Guds nærvær
Møta verden med opne auge
Vera Guds reiskap for forandring
Bytta ut frykt med tru på framtida
Hjelpa folk å drøyma store draumar
Så forandrings frø
Vera ein surdeig som gjennomsyrer og forandrar kultur og samfunn
Å utrusta dei truande til tenestegjerning
Hjelpa dei å ta i bruk deira åndelege potensiale - mangfaldig nåde
Hjelpa dei å frigjera åndelege gåver
Hjelpa dei til å verta alt Gud vil dei skal vera
Føra dei fram til mognad i Kristus
Viktige område å hjelpa folk til å gjera framsteg på
Det daglege livet med Gud – be og næra seg av Guds ord
Å vera tenarar
Å kjenna kallet - oppdraget
Å leva i Den Heilage Ande
Karakter - vera lærevillig
Truskap - lojalitet - til Herren, Guds ord og til brørne.
Korleis Jesus lærte læresveinane å gjera det han gjorde:
Han forkynte, lærte, bar fram evangeliet - sådde sanningsfrø, så ein draum - visjon - nytt liv kunne veksa fram i læresveinane
Han hadde medkjensle med folk, lækte dei sjuke, sette dei bundne fri - han demonstrerte Guds rikes nærvær
Han sette dei i arbeid - sendte dei ut
Han fekk tilbakemeldingar - gav vurdering
Dine viktigaste verktøy
Bibelen – Guds ord
Anden - gjev overnaturleg innsikt og hjelp
Bønn - kan forandra kvar håplaus stode
Oppmuntrande og frigjerande ord som skaper tru og visjon