Et drømmesyn fra 1976
16/09/2021
Herrens hånd kom over meg og førte meg over heile jorda. Det var et sørgelig syn han viste meg. I by etter by, land etter land, så jeg Kristi legeme splittet og delt. Jeg så kiv og splid i Guds familie. Åndens tempel, Guds bolig, var ikke nådd langt mot sin fullendelse.
Jeg så hauger av tempelstein mange steder i samme by. Plutselig så jeg det kunne være bein, det var hauger av tørre bein. Det var mengder av dem, mange adskilte hauger spredt omkring.
Herren som lot meg se dette synet, sa til meg: "Menneskesønn, kan det bli noen forandring i det du ser? Vil mitt hus noensinne bli ferdig? Skal det bli liv i de tørre bein? Skal det bli et tempel av steinhaugene?"
"Å, Herre, du er Menighetens Herre, du veit det. Du kan vel gjøre hva du vil. Å, Herre, Menighetens Herre, du er ditt legemes frelser, se i nåde til oss ditt folk. Vi har krenket deg. Vi har syndet mot deg. Vi har hindret ditt verk til framgang. Å, Herre, jeg kaster meg til jorda. Jeg vil ydmyke meg for deg. Jeg vil bekjenne mine misgjerninger. Jeg har også vært en del av splittelsen. Jeg har også vært med å rive ned ditt tempel og samle på stein i hauger. Å, Herre, se i nåde til meg, se i nåde til ditt folk. Gjør som pottemakeren, knus det mislykkede kar fullstendig og begynn. på nytt igjen. Lag et nytt kar. Begynn om igjen! Å, Herre, Menighetens Herre, er det ennå ikke ute med din langmodighet og miskunn, så se atter i nåde til ditt folk og la det komme tider med lindring og gjenreising for ditt arme folk som har vanæret deg blant folka."
Da sa Herren til meg: Ennå en gang vil jeg reise meg i nidkjær het for mitt folk. Ennå en gang vil jeg være nådig mot mitt folk som jeg har kjøpt meg med mitt eige blod. Jeg vil hellige meg på dem. Jeg vil herliggjøre meg i dem. Jeg vil gjøre dem til en pris på jorda og alle mennesker vil forundret se hva som skjer i min menighet. Jeg lar det komme livsånde i de tørre bein og jeg sender bygningsmenn for å bygge min menighet og mitt tempel av levende steiner. Jeg vil i denne generasjon fullende mitt verk og sette krona på verket så alle skal se dens glans stråle og lyse. Mitt folk skal bli levende og gi liv til menneskene. Mitt folk skal bli legt og bringe legedom til verden. Jeg vil lære mitt folk hva forsoning er. Når de ydmyker seg og vender om fra sine eigne sektveier, da vil de kunne bringe forsoning i en verden av hat. Jeg vil samle mitt folk og det skal bare være ett folk, en hjord. Jeg vil være den eneste hyrde som leier mitt folk i de dager. Jeg vil herliggjøre meg i mitt folk, så alt kjøtt må være stille og alle mennesker se min frelse."
Mens Herren talte· til meg, hørte jeg et veldig bråk. Det var som en stor storm og som et stort ras av stein som buldret ned et fjell. Når jeg ser meg rundt, ser jeg noe begynner å skje. Alle steder jeg hadde sett adskilte hauger av stein og bein blir det rabalder og bevegelse. Nå ser jeg tydelig hva ·det er som skjer. Jeg ser kristne, splittet i mange kirkesamfunn begynne å finne hverandre. De faller hverandre om halsen, de gråter, de ber om tilgivelse, de ler, de smiler, ja stråler av glede i en nyfunnet bror. De kommer nærmere hverandre enn før. De går inn i et djupt fellesskap, de gir seg sjøl til hverandre. Å, det er vidunderlig, det jeg ser! Alle steder kommer kristne sammen i enhet og samdrektighet, i små møter i hjemmene og store samlinger i offentlige lokal er, parker og torg. Jeg hører dem synge. Det er en vidunderlig sang, født i den Hellige Ånd. Det er en lovsang til Gud som har gjort dem som ingenting var til ett hellig folk av konger og prester. Jeg ser glede og kjærlighet stråle i ansiktene. De første ting har veket borte, alle kalles kristne, katolikker, lutheranere, metodister, baptister og pinsevenner er ikke mer. Splittelsen er legt, Guds folk er blitt forsonet, de er blitt ett.
Det forunderlige skjer at når beina nærmer seg hverandre og stein føyes til stein, kommer de ikke alltid fra samme haug. De blir knyttet sammen der de bur og lever uansett hvor de tidligere har gatt, men de er fortsatt trufaste mot sine tidligere venner. Jeg ser kristne som før var lutheranere innordne seg en kristen som før var katolikk, og en som var pinsevenn får en lutheraner som hyrde i Herren. Jeg ser de kristne virkelig finne hverandre og bli knyttet sammen uansett bakgrunn. De underordner seg under hverandre og akter de andre høyere enn seg sjøl. På lokal basis ser jeg de kristne formes sammen til ett legeme. De er ett, de er en organisme. De fungerer sammen i full harmoni.
Jeg løfter mine øyne. Jeg ser det samme skje over heile verden. Kristi legeme blir knyttet sammen og bygd opp. Det framstår menn, Guds menn, apostler, profeter, evangelister, byrder og lærere som· i ånd og kraft utfører sin tjeneste. De utruster de kristne til å tjene sine brødre, Kristi legeme blir bygd opp. De kristne når fram til enhet i trua på Guds Sønn. De blir modne kristne og får del i heile Kristi fylde. Den lokale menighet reiser seg, full av ånd og kraft. Menigheten er samlet, menigheten er en, men møtes mange steder til oppbyggelse, lovsang og tilbedelse. De kristne går nå sammen ut til verden og forkynner med frimodighet at Jesus Kristus er Herre! I hver by, på hvert sted ser jeg Kristi legeme nå fram til manns modenhet og reise seg i Guds kraft. Det blir en svært stor hær som ' står klar til å erobre verden tilbake til Gud. De venter bare på ordre fra Kongenes Konge for å gå til det siste slag, gjøre ende på alt opprør og gjenopprette fred og ro, orden og harmoni på jord hvor Guds Rike er ved å bryte fram i kraft og stor herlighet.
Ei forklaring om bakgrunnen for synet:
Dette var noko eg opplevde då eg arbeida på Condeep - Statfjord A - plattforma i Gandsfjorden i Jåttåvågen ved Stavanger. Eg fekk først jobb som jernbindar i Norwegian Contractors, så transportarbeidar og kranførar i Aker Norsco. Eg kom rett frå Sarons Dal og overgangen var stor. Den bitre pinsestriden på den tida gjorde meg djupt såra og vonbroten. Johannes 17 og Esekiel 37 var svært levande for meg i dei dagane og eg ropte til Gud at han måtte gripa inn. Ein kveld då eg stod mellom dei tre store leggane, eller skafta som me sa, på Condeep kom, Den Heilage Ande over meg og eg opplevde det eg her har skrive. Dette draumesynet er innledninga til boka "Et erobrende fellesskap" som vart utgjeven i 1981 då me starta Kristent Fellesskap der me budde.
Dette draumesynet og andre profetord eg fekk på den tida, er nokre av grunnane til at me har flytta til Jæren, og no bur på Randaberg. Me ønskjer å vera med på det Gud gjer og sjå profetorda gå i oppfylling. Derfor var det sterkt då ein god bror ringde meg for kort tid sidan og inviterte oss til å kom til eit husmøte. Han og kona hadde nyleg lese dette draumesynet som eg fekk for 45 år sidan og blitt sterkt grepne av det. Då vart eg rørt og oppmuntra. Dette kunne ikkje vera tilfeldig. No har me vore saman med dei og vennene deira, som alle lengter etter fornying og einskap blant dei kristne på Jæren, Rogaland, ja i heile landet og i verden. Derfor vil eg dela dette på bloggen min, så mange fleire kan bli grepne og gå i bønn om at Herren må fullføra sitt gode verk mellom alle dei som trur på ham. For Herren fullfører alle ting etter sin plan og vilje jamvel om vi ofte tek feil i tidsaspektet.
Tekst: Erling Thu