Ein profetisk minnestein
Så lenge han levde

Å stå på eigne føter

Det er underleg med dikt. Dei lever sitt eige liv. Då dei vart skrivne vart dei ofte fødde ut av misforståing og vanskelege stoder. Så vert dei levande på ny i nye situasjonar og får ein ny dimensjon over seg. Dette diktet som følgjer skreiv eg for mange år siden. Eg har også skrive det på ny på engelsk og gjort det tilgjengeleg for fleire på sidene "I am somebody".

Å vera menneske

er å stå på eigne føter

rak i ryggen

med lyfta hovud

og ta imot

hån og spott

som heiders helsing

To be somebody is to stand tall
In the midst of opposition
Standing upright on your own feet
With your head lifted high
Receiving scorn and mockery
As token of distinction
Taking despising remarks
From the political correct people
As medals of highest honour

Comments