Forventingar
Kunsten å tolka Bibelen rett!

Nidkjærhet uten skjønnsomhet

Alle kristne står i et spenningsfelt mellom det ideelle og det virkelige, mellom Guds standard og menneskelig tilkortkommenhet. Det kan være en spenning mellom det vi vet er rett og vårt eget liv i ekteskapet, på jobben og i samfunnet. Noen ganger mister ærlige kristne frimodigheten sin på grunn av denne spenningen mellom liv og lære, men andre som ikke tar det så nøye lever ubekymret som om alt var i skjønneste orden.

Ivrige og bibeltro kristne opplever en spenning mellom det å hevde bibelske sannheter og å stå opp for det som er rett og det å bygge vennskap med ikke-kristne mennesker og forkynne evangeliet for dem. Noen kristne er ikke en gang klar over at det kan være en spenning mellom disse to tingene! For dem gjelder det bare å hevde det rette kristne synet høgt og tydelig ved alle anledninger.
For flere år siden var jeg nok i den sistnevnte kategori. Det viktigste var å forkynne Guds ord klart og tydelig uten noen form for kompromiss! Jeg tror framleis at det er viktig! Like viktig er det å vise nåde og omsorg, vinne tillit gjennom praktiske kjærlighetsgjerninger, komme mennesker i møte og snakke et språk de skjønner. Det ligger mange års hardt arbeid, intensiv og aggressiv evangelisering, frimodig stillingtagen og utallige protestmarsjer, - med utrolig lite positive resultater bak denne erkjennelsen!
Vi gikk fra dør til dør, vi stod på torg og gatehjørner, vi ropte budskapet ut gjennom store høytalere, vi drev nærradio, vi gav ut gateavis, vi holdt friluftsmøter, vi gikk til og med på diskotek, - for å nevne noe. Men i alt det vi gjorde var det en grunntone av konfrontasjon! Vi var i krig! Vi hadde mye godt å krige for, men enda mer vondt og galt å krige mot! Vi sparte ikke på verken krutt eller ammunisjon. Det var full guffe! Vi hadde veldig mye nidkjærhet og svært lite skjønnsomhet!
Jeg kan framleis ikke tenke meg å gå på kompromiss med noe jeg tror er rett etter Guds ord, men jeg erkjenner at jeg trenger visdom og nåde til å formidle sannheten på en slik måte at den oppleves god og rett. Det er ikke nok å sloss for sannheten, det må gjøres på rett måte ellers fremmer jeg den ikke.
Da jeg gikk siste år på gymnaset skulle vi i en gymtime ha polynesedans. Jeg hadde ingen peiling på polynese, men var opplært til at dans var synd. Derfor nektet jeg å delta og prøvde å overbevise læreren til å gi meg tillatelse til ikke å være med. Det ble en skikkelig konfrontasjon! ”Jeg er en kristen. All dans er synd. Jeg kan ikke være med!” Jeg var så sta og kompromissløs i Guds navn at læreren til slutt gav opp. Jeg måtte imidlertid være til stede for å se på. Da denne polynesedansen kom i gang fikk jeg en litt flau smak i munnen, for det var vanskelig å se at det kunne være syndig det de gjorde. Jeg gjorde alt jeg kunne for å overbevise meg selv om siden det heter dans er det synd likevel! Min ”kristne” stolthet hindret meg å ydmyke meg å innrømme min tåpelighet. Min kompromissløshet brakt ingen av mine medelever til Kristus, men jeg er redd jeg drev dem bort fra ham!
Daniel er et ypperlig eksempel på en som ikke ville gå på kompromiss, men som hadde Guds visdom til ikke å lage konfrontasjon. Daniel anerkjente den hedenske lederen sin autoritet og hans begrensede referanseramme. Derfor kom han opp et kreativt forslag til en løsning som ikke utfordret den gudløse lederen og satte en prøvetid for opplegget som var å leve med. Da Guds løsning viste seg å fungere bra, fikk han full aksept for å leve i samsvar med Guds lov. Ved å gå fram på rett måte, vant han innpass og med sin visdom fikk han være til velsigning og øve god påvirkning på flere konger.
Å tjene Guds plan er å elske mennesker slik Gud gjør. Det er å møte mennesker med nåde og sannhet, kjærlighet og veiledning. Visdommen har den fordel at den gjør alt på rette måte. Kjærligheten hvem kan motstå den? Den gjør ingenting usømmelig og søker ikke sitt eget, men gir og gir av seg selv.
Tekst: Erling Thu

Comments