Å vera gift

Då den ynsgte dottera vår gifta seg i sommar vart eg beden om å lesa eit dikt om ekteskapet i viinga. Det enda med at eg skreiv eit dikt om det å vera gift som eg las og fekk gode tilbakemeldingar på. Difor legg eg det ut her!

Å vera eit godt menneske

er å gifta seg

og våga å gje seg sjølv

til eit anna menneske

for heile livet

- berre på grunn av kjærleik.

Å gifta seg

er å gje frå seg retten

til eigne suverene avgjerd,

for å læra å lytta og verdsetja

dei synspunkt og meiningar den andre har

- før avgjerd vert tekne saman!

Å gifta seg

er å våga å opna opp livet sitt

og dela det heilt og fullt

- med den du elskar!

Å vera eit stort menneske

er å verta verande i ektepakta

trass ulikskapar og motstridande interesser.

I truskapen til kjærleiken

vil du finna styrke og visdom

til å overvinna store utfordringar

og kjempa deg gjennom kampane,

for å vinna kjærleikstriden,

ved å leggja livet ditt ned

for å gjera ektemaken lukkeleg.

Å vera gift

er å vera til for kvarandre.

Me er hender og føter for kvarandre.

Me er auge og øyre for kvarandre.

Me gjer kvarandre gode

og får fram det beste i kvarandre.

Me fordoblar evnene våre

og spreier velsigning til vennene våre

- medan me lukkar munnen

på den vonde fienden: Anklagaren.

Å vera gift

er å dela uro og sorg

og å lindra smerte og gjera ho mindre.

Men å vera gift er fyrst og fremst

å dela lukka saman med den du er glad i.

Når ein er to om gleda

er alt det vakre venare

og alt det gode er endå betre.

Å vera gift

er å læra å meistra livet saman,

ved å halda lysta og begjæret i taumar,

ved å setja den andre fyrst,

ved å syna omtanke i små og store ting i kvardagen,

ved å kappast om å heidra kvarandre.

Ekteskapet er paktseglet på ein ubryteleg vennskap.

Det er ein drikk frå den skjulte kjelda

- framande kan ikkje nyta ho

- ho sildrar fram som eit evig oppkome

- men er utilgjengeleg utanfrå

Gled deg over din ektemake,

den utvalde som du elskar,

fryd deg støtt saman med den du har kjær

og lat alltid kjærleiken gjera deg ør!

Å vera gift

er å vera eitt kjøt

og saman danna ei sjel

og reinsa si gudsdyrking

ved sin innbyrdes kjærleik.

Å vera gift

er å vera bunden til ektemaken

med band som er sterkare enn døden!

Det er å sjå seg sjølv i den andre

og elska varmt og trufast!

Ekteskapet har sitt opphav i himmelen,

men høyrer til på jorda.

Det er som eit spennande eventyr

skrive av Guds eigen finger

i to menneskehjarte

som utforskar kjærleiken saman.

Tekst: Erling Thu, Juli 2007

Skriven til Ruth Kristin og Lars Arne som gifta seg 14.07.07

Comments

[Geir Tore T. Hanssen]

Gripande dikt Erling!Ü

[cato åse.]

Mye visdom og hente her.velskrevet.

[Aina]

det var et vakkert dikt!!jeg skal være forlover i et bryllup, kan jeg får lov til å lese diktet ditt til brudeparet, med ditt navn på??

[Loise]

Eit moraliserande ønskedikt om korleis ekteskapet skal være, ikkje ein beskrivelse av livet slik det er.

[Erling Thu]

Solveig og eg har vore gift i snart 45 år og det eg skriv i dette diktet har rot i vår røyndom, i det livet me har levd saman. Me har hatt våre vanskar som alle andre, men har fått hjelp frå Gud til å løysa dei og verta verande trufaste mot kvarandre. Difor er me lukkelegare i ektepakta vår i dag enn nokon gong!
Eg ynskjer ikkje å vera moraliserande, men heller oppmuntra og skapa tru på at det går an å leva på ein kristen måte i ekteskapet ved Guds nåde.